Kjønn - begjær, bilde, makt

Hjemmesidens struktur

En hjemmeside består av en forside og en rekke sider som det er lenker til fra forsiden og som evt. har lenker til hverandre.

Tre grunnleggende strukturer er typiske:

1. Forsiden lenker til en vifte av sider som behandler hvert sitt emneområde. Disse sidene kan så lenkes videre til andre sider som utdyper enkelte aspekter av emneområdet. (Klikk her for å se et eksempel.)
2. Forsiden lenker til en side, som i sin tur lenker til en ny side osv., i en lang rekke. Sidene leses etter hverandre, som kapitlene i en bok. Første side kan være enn innholdsfortegnelse. (Klikk her for å se et eksempel.)
3. En eller annen kombinasjon av de to ovenstående, for eksempel et antall sider som er lenket til hverandre i et nettverk. (Klikk her for å se et eksempel.)

Lokal redigering og uploading til nettet

Hjemmesiden redigeres lokalt (på din egen datamaskin) med et dertil egnet program (se nedenfor). Når man har kommet et stykke med arbeidet, kan man så "uploade" sidene til nettet (hvordan dette gjøres rent teknisk vil bli gjennomgått på kurset). Når sidene er uploadet er de offentlig tilgjengelige. Man kan så redigere den lokale versjonen videre, uploade endringene osv.

Programmer til hjemmesideredigering

Hvis man jobber på Mac fra IA, kan man benytte det lille, men lett overskuelige programmet VisualPage som finnes på instituttets maskiner. For å se en elementær innføring i VisualPage, klikk her.

Hvis man jobber i Windows, vil man oftest ha programmet FrontPage Express installert på sin maskin (sammen med Internet Explorer). Hvis programmet ikke finnes på din maskin, kan du (re-)installere IE og passe på at FrontPage Express kommer med i installasjonen. Klikk her for å downloade Internet Explorer. En elementær innføring i FrontPage Express finner du ved å klikke her (velg FrontPage Express fra menyfeltet til venstre) eller her.

Hvis man bruker Netscape, følger det et tilsvarende enkelt progam (Netscape Composer) med. For å downloade Netscape med Composer, klikk her.

Av mer avanserte programmer kan følgende anbefales: Dreamweaver (Win, Mac) og FrontPage (Win). Disse programmene må kjøpes og koster en del penger.

Alle de nevnte programmene er "WYSIWIG", dvs. man redigerer direkte den formatterte teksten og trenger (i prinsippet) ikke å kjenne html-koding. Noen foretrekker å arbeide direkte i html, for dem kan f.eks. Stone's Webwriter være et alternativ. Kjennskap til html er i alle tilfeller en fordel, da WYSIWIG programmene nesten alltid skaper problemer av den ene eller den annen art, som må løses ved å redigere den underliggende html-koden. To gode innføringer i html-redigering finner du her og her.

Dokumentnavn og sidetitler

Hver side som hjemmesiden består av skal lagres som et separat dokument. Dokumentnavnet skal alltid ende på ".htm". Unntak er hjemmesidens forside, som ALLTID skal hete: "index.html" (merk 4 bokstaver i endelsen). Det er fornuftig å tenke godt gjennom hvilket navn en side skal ha, da det kan være forbundet med visse problemer å endre navnet.

I tillegg til dokumentnavnet skal hver side på hjemmesiden ha en tittel. Tittelen vises øverst i tittelfeltet i browseren. Tittelen er viktig, da den bl.a. brukes av søkemaskiner som Google for å kategorisere siden.

Redigeringstips

Rett feil med "Undo" kommandoen

Når du gjør feil under redigeringen, f.eks. hvis du lager en gal link, sentrerer noe som ikke skulle vært sentrert, skriver feil ord osv., bør du ikke forsøke å rette dette ved f.eks. å slette det som er gjort galt eller å gi en ny kommando. Bruk istedenfor "Undo" (Ctrl-Z på PC, på Mac er det en av spesialtastene+Z). Dette vil returnere teksten til den tilstand den var i før du gjorde feilen. Dette er en stor fordel, fordi html-formattering er ustabil, og forsøk på å rette feil har en tendens til å føre til at stadig nye feil legger seg oppå den første. Disse er ikke alltid synlige, men kan likevel skape problemer.

Sjekk fonter

I html har man en tendens til å "miste" (dansk: "tabe") en font man har satt, så ny tekst som skrives inn kommer i i default fonten (Times New Roman). Dette bør du alltid være oppmerksom på (særlig fordi fontskiftet ikke alltid er synlig i editoren), og du bør derfor, når du skriver inn ny tekst, alltid sjekke om fonten er uendret, og evt. markere den nye teksten og velge fonten på nytt (hvis man mister en font, mister man som regel også font-størrelsen, så vær oppmerksom på det også).

Det er en god vane å bruke få fonter på sine nettsider, og som regel vil det ikke være nødvendig med mer enn én font. Hvis du holder deg til én font i et dokument, kan alle fontfeil rettes enkelt, ved å markere alt (Ctrl-A / spesialtast-A) og velge fonten for hele dokumentet på nytt. Du kan godt ha forskjellige font-størrelser i samme dokument: hvis du velger fonten - uten å endre fontstørrelsen - for hele dokumentet, vil ikke fontstørrelsene i dokumentet bli påvirket.

Bruk mellomrom på tomme linjer

Hvis du ønsker å legge inn tomme linjer i teksten (ved å trykke Enter eller Shift-Enter mer enn én gang), så bør du alltid legge inn 1-2 ordmellomrom (spaces) på hver tomme linje. Det er enda bedre om du bruker en såkalt "hard" eller "non-breaking" space. Denne får du i de fleste programmer ved å trykke Ctrl-Shift-Spacebar, og du kan som regel også finne den f.eks. i "Insert" menyen (i html-koding skrives en non-breaking space slik:  ). NB! I de fleste editorer kan man ikke se noen forskjell mellom en non-breaking space og et alminnelig mellomrom.

Viktige funksjoner i alle programmer

Uansett hvilket program du bruker, vil du få bruk for følgende kommandoer:

Skriftformatering:

Bold (Fet), Kursiv (Italics), Skriftstørrelser og headings (forskjellige måter å endre skriftens størrelse). Disse kommandoene finnes typisk som knapper eller i programmets menysystem under Format / Font.

Skrifttype / Font:

Hvis ikke annet angis, vil dokumentet automatisk bli satt i Times New Roman. Hvis man ønsker en annen font, markerer man teksten og velger fonten. Vær oppmerksom på følgende:

Alle programmene er ustabile når det gjelder font-valg, og hvis man setter inn ny tekst, vil man svært ofte måtte sette fonten igjen for denne teksten. Hvis samme font brukes konsekvent overalt på siden (anbefales!), kan det være fornuftig å markere hele teksten (Ctrl-A) og velge fonten igjen.

Ikke alle maskiner kan vise alle fonter. Det er derfor fornuftig å velge en utbredt font som alle kan lese. Tre fonter kan anbefales: Times New Roman, Arial / Helvetica, Trebuchet (brukes på denne siden).

Avsnitt vs. Line Break:

Linjeskift kan settes på to måter: Som Avsnitt (trykk Enter) eller som Line Break (trykk Shift-Enter). Avsnittmarkering gir adskillig "luft" mellom linjene (det er dette som er brukt foran og etter titlene i dette dokumentet). Line Break gir ikke noe luft, og kan være praktisk for lister etc. Vær oppmerksom på at noen formatteringskommandoer (bl.a. sentrering) fungerer for hele avsnitt av gangen. Hvis man sentrerer et avsnitt, vil alle linjer i avsnittet bli sentrert, også linjer som er adskilt av line breaks.

Bilder:

Bilder kan settes inn i siden - vanligvis ved å velge "Image" eller "Picture" fra "Insert"-menyen (noen programmer har en egen knapp for innsetting av bilder). Bilder skal være i et av følgende formater: "jpg" (med endelse: ".jpeg" eller ".jpg"), eller "gif" (endelse: ".gif"). Bilder som hentes ned fra nettet vil i 99% av tilfellene allerede være i et av disse formatene. Andre, f.eks. scannede, bilder må oftest konverteres til jpg eller gif format. Samtidig må de fleste scannede bilder og digitale fotos reduseres i oppløsning og størrelse slik at det ikke tar 100 år å downloade dem for brukere. Det vil bli sagt noe om konvertering og redigering av bilder på hjemmesidekurset.

Det er fornuftig å lagre alle bilder i en egen folder på hjemmesiden. Denne folderen kalles gjerne "images".

Når bilder er satt inn på siden kan de formatteres på forskjellige måter, bl.a. kan de sentreres, gis rammer, settes inn i tabeller (se nedenfor) osv. Man kan også legge en lenke direkte på et bilde (se nedenfor).

Vær oppmerksom på at sider med mange bilder er "tunge" å downloade for en bruker med dårlig nettforbindelse. Forsiden til denne kurshjemmesiden - som har mange, men lette, bilder - tar f.eks. anslagsvis 25 sekunder å downloade for en bruker med et 56.6 KB modem. Sidene kan gjøres mindre "tunge" ved å redusere antall bilder, ved å legge bildene inn i separate sider (med bare en miniversjon - en "thumbnail" - i hoveddokumentet), og/eller ved gjøre bildene mindre eller redusere deres oppløsning.

Lenker (links):

Ved å klikke på en lenke beveger man seg fra en side på hjemmesiden til en annen, evt. til en annen side på nettet, eller til et annet sted i samme dokument. Man kan lage lenker enten fra tekst eller fra bilder.

• For å lage en lenke til en annen side: Markér teksten (eller bildet). Sett inn navnet på siden du lenker til i feltet "link". I programmene må man typisk velge "link" eller "hyperlink" enten fra menysystemet (typisk under "Insert") eller fra en egen knapp. Hvis du lenker til en side som er del av din egen hjemmeside, vil det være nok å skrive dokumentnavnet (f.eks. "side.htm"). Hvis du lenker til en side et annet sted på nettet, skal hele sidens adresse skrives inn (f.eks. http://www.xxx.com/side.htm"). Her er det enklest å finne siden med din browser og kopiere adressen fra browserens adresselinje.

• For å lage en lenke til et annet sted i samme dokument: Først, plassér et "anker" (kalles også "bookmark") på det stedet i dokumentet som du vil lenke TIL. Ankeret skal gis et unikt navn (f.eks. "anker_her"). Dernest, gå til det sted (bilde eller tekst) som du vil lenke FRA, marker dette og lag en lenke (se ovenfor). I link-feltet skriver du et "hash"-merke (#) og navnet på ankeret (f.eks. "#anker_her").

Tabeller:

I html er det begrensede muligheter for å plassere tekst og bilder på bestemte steder på en side. Det beste redskapet man har til dette er å bruke en tabell. Tabellen består av en rekke kolonner (vertikalt) og rekker (horisontalt), og definerer derved et rutenett som tekst og bilder kan plasseres i (se nedenfor for et eksempel).

Vær oppmerksom på følgende formatteringskommandoer for tabeller:

• Tabeller kan ha synlige eller usynlige rammer. For mange formatteringsformål vil man ønske å gjøre rammene usynlige (se eksemplet).

• Tabeller kan ha en bestemt bredde. Denne angis enten som en absolutt størrelse (i pixels) eller som en prosentandel av sidens bredde (bredden varierer når brukeren endrer størrelse på browser-vinduet).

• Tabeller kan sentreres, venstre- og høyrestilles.

• Det kan defineres en standard avstand (kalles gjerne "cell padding") mellom tabellens rammer og tabellens innhold.

Eksempel på bruk av en tabell for formattering

1. Tabell med synlige rammer
(tabellen er 80% bred, er sentrert på siden og har cell padding = 7)

2. Samme tabell med usynlige rammer
(tabellen er 80% bred, er sentrert på siden og har cell padding = 7)