Tid og historie som kontekst

Det er en tendens i antropologien til å føle at historie er noe man bukker til i innledninger, og senere – i den "virkelige" analysen – ignorerer. Under mitt feltarbeid i Sovjet var det umulig å ignorere historien. Alle snakket om den, den hang over alle som en blyvekt. Alle mine venner og informanter hadde en onkel eller en bror eller en mor som ble deportert eller sultet ihjel under Blokaden eller skutt under Stalin eller i slaget ved Kursk. Sovjet uten historien var en selvmotsigelse. Jeg festet meg ved hvordan sangeren Vladimir Vysotski snakket om dette.

I monografien jeg senere skrev voldte historien meg store problemer, og jeg endte opp med å starte min studie med å se godt og grundig på samtiden, for så i bokens siste kapitler å arbeide meg bakover i den historiske konteksten, først det 20. århundres blodbad, så den russiske stats historie, så en postulert russisk tradisjon. I innledningskapitlet til min uferdige komparative monografi, gjør jeg den motsatte manøvren: konteksten snevres i raske sprang inn, til hendelser i samtiden til slutt kommer til syne. Begge grep reflekterer, slik jeg ser det, et behov for å fremstille historien som organisk tilstedeværende i nåtiden, heller enn en abstrakt og livløs "kontekst".

Antropologiens historie

Tidlig på 2000-tallet skrev jeg, sammen med Thomas Hylland-Eriksen, en kompakt men bredt anlagt antropologiens historie, som ble utgitt i to versjoner, beregnet henholdsvis på et norsk-skandinavisk og et engelsktalende marked (begge ble senere revidert og publisert i 2. utgave: 2. engelske utgave kraftig redigert og noe utvidet; i den 2. norske utgaven er en lang rekke trykkfeil og andre små men irriterende feil, korrigert). Jeg fant dette prosjektet fascinerende, og ettersom jeg sakte rekket opp historiens flokete vev av innflytelse og motinnflytelse, karisma og presisje, nasjonale tradisjoner, teoretiske revolusjoner, institusjonsbygging, sjalusi og lojalitet – økte bare min fascinasjon. Arbeidet først med å skrive denne boken, og deretter gjentatte ganger undervise et 2-semesters kurs i antropologiens historie med utgangspunkt i den, har gitt meg et slags röntgen-blikk på samtidens fagdebatter.

Jeg har senere hatt stor nytte av dette blikket, for eksempel i et paper skrevet for baltiske antropologer som bygger opp moderne antropologiske institusjoner i sine land. Paperet sammenligner fremveksten av slike institusjoner i etterkrigstidens Norden, med våre dagers situasjon i det postsovjetiske Baltikum.

Hva er tid?

Hva er tid? Jeg er hverken fysiker, matematiker eller filosof. Ikke dessto mindre tror jeg det viktig å tenke dypt og alvorlig over dette spørsmålet. Jeg tror man som et minimum må bevisstgjøre seg om to forhold. Først, det faktum (som vi overbevises om ettersom vi eldes) at tiden er kroppslig, den er prentet inn i hver celle av vår fysiske væren. Tiden er intimt tilstede, ikke en fjern abstraksjon. Men likevel, og her kommer det andre forholdet jeg vil betone, tiden er også uendelig langt borte, og i vår tid, med sin stadig mer sofistikerte teknologi, begynner vi å fatte akkurat hvor langt unna "uendelig" kan vise seg å være. Millioner og milliarder av år. Problemet er å komme i nærheten av en erkjennelse av hva slike tall betyr.

Som et eksperiment i å visualisere tidens longue durée, har jeg bygd en Tidslinje over menneskelig historie. Den er hverken feilfri eller særlig eksakt, men gir en relativt god følelse for det jeg forsøker å si. Når det gjelder tidens kroppslighet, har jeg for det meste (med unntak av passasjene nevnt ovenfor) skrevet poesi. Her, for hva de er verd, er tre eksempler: et dikt om minnet, et dikt om døden, og et dikt om en historisk hendelse.

Det er én grunn til at jeg alltid har vært tiltrukket av T. S. Eliots poesi: han er nærmest besatt av tiden. Jeg jobber med et bokprosjekt om Eliot, som vil inkludere nyoversettelser til norsk av alle hans viktigste dikt, knyttet sammen av en løs kommentar til tekstene, som forklarer usikre punkter og gir kontekst der det er nødvendig.

I senere år har jeg også lagt mye arbeid inn i en roman som tar opp flere av disse temaene: ulike historiske tider kontrasteres og tiden passerer gjennom enkeltmennesker, mens et udødelig par lever i tusener av år.

---