Ting å tenke på før du drar

(Utdrag fra: Nielsen, Finn Sivert (1996): Nærmere kommer du ikke... Håndbok i antropologisk feltarbeid, Bergen: Fagbokforlaget)

Du reiser til et virkelig sted. Det er mange praktiske ting du bør ordne f ør du drar: vaksiner, oppholdstillatelser, tannlegebesøk, legesjekk, kart, kompass, klær, penger, medisiner, gaver til informantene osv. Forbered deg grundig. Noen anbefaler at man skriver testamente.

Forbered deg! Et feltarbeid er et stort prosjekt, og jo bedre forberedt du er, jo mer får du ut av det. Det er fornuftig å begynne å planlegge feltarbeidet i god tid før du begynner på et hovedfag i antropologi.

Lær deg språket. Det tilbys kurs i mange språk ved norske universiteter. Hva med å ha et feltarbeidsspråk i fagkretsen? Det kan være praktisk med et mellomfag i spansk når du lander i Buenes Aires.

Les, spør og lær. Orienter deg om stedet du skal til best mulig. Les faglitteratur, skjønnlitteratur, aviser, historie; hør på musikken deres, se på filmer. Ta gjerne en kort sonderingstur eller to før selve feltarbeidet begynner. Snakk med folk som har vært der før: det finnes mange slags antropologer i Norge, og sjansene for at du kan finne noen som har "vært der før" er gode; men ta gjerne en telefon til Los Angeles, hvis det er det du trenger.

Ikke tro på dem. Hør på det folk har å si, men ikke tro på dem. De er ikke deg; de reagerer annerledes enn du gjør, de møtte andre folk enn du vil møte, situasjonen på stedet har endret seg siden de var der, kanskje de til og med bevisst lurer deg opp i stry. Hvis det er mye konflikter lokalt kan det være du blir "vervet" allerede før du drar.

Skaff deg lokale kontakter. Hvis stedet du skal til er det minste "vanskelig", bør du sørge for at du har noen å gå til med en gang du ankommer. Du bør ha noen som "møter deg på flyplassen". Jo "vanskeligere" sted du drar til, jo viktigere blir dette.

Begynn å ta notater. I felten bør det bli en vane å observere, spørre, merke seg detaljer og skrive så mye som mulig av dette ned. Dette er en håndverk, og du bør begynne å trene mens du ennå er hjemme. Legg vekt på "konkret språk", detaljrikdom og nøyaktighet. Skill mellom vurderinger og observasjoner; beskriv det folk gjør, ikke bare det de sier; presisér alltid hvem som sier eller gjør noe, og i hva slags situasjon.

Lær om alternativer. I felten vil det garantert skje noe uventet. Ikke bind deg til én metodisk tilnærming, men les om forskjellige måter å gjøre feltarbeid på, og vær forberedt på å skulle bruke "litt av hvert", slik at kan du bytte til en ny metode dersom den gamle ikke fungerer.

Tell alt som kan telles. Det kan gå dager og uker uten at "noe skjer", uten at "noe som er relevant for min problemstilling" dukker opp. Denne tiden kan brukes til å "telle": enten bokstavelig talt, ved at du teller hushold, måler konsum, registrerer lønninger; eller i overført forstand, ved at du orienterer deg om generelle regler og institusjoner (lovverk, økonomi, media).

Ta pauser. Hvis ting låser seg, vær forberedt på å ta pauser, enten ved mentalt å "skru av" (skrive brev hjem) eller ved fysisk å fjerne deg fra felten (gå tur, reise til byen). Når adkomsten er vanskelig, bør utgifter til fieldbreak tas med når du beregner budsjett for turen.

Dine feil er ofte din viktigste kilde til informasjon. Vær forberedt på å gjøre mange, pinlige og stygge feil, særlig tidlig i feltarbeidet. Tren deg opp til å betrakte deg selv litt på avstand, slik at du ikke tar feiltrinnene så personlig, men heller ser dem som empiri, som en anledning til å "være sosiolog på seg selv".

Det de forteller i begynnelsen er aldri malmen i berget. Det tar tid å komme innpå folk. Vær tålmodig, vis respekt og ta den tid det trenger, så vil du kanskje oppleve at det skjer.

Ingenting er viktigere i krysskulturell kommunikasjon enn fleksibilitet og klarhet. Forbered deg på å spille med åpne kort. Du er forsker, og du har ansvar for at informantene til enhver tid vet hva du driver med. Din forskning skjer på din risiko. Ikke prøv å få informantene til å legitimere det arbeid du gjør. Vær forberedt på å beskytte dine informanter og den informasjon de gir deg, og vit hvor langt du er villig til å gå for å gjøre det.

Tilbakefør ditt arbeid til informantene. Begynn å forberede deg mentalt så tidlig som mulig på at det du skriver skal "komme tilbake til" informantene. Allerede før du drar bør du tenke på hvordan dette kan gjøres i praksis. Tenk på måter du kan la informantene selv kritisere dine tanker om dem mens du er i felten.

Du kan alltid bryte av og reise hjem. Går det ille, så går det ille. Det har skjedd mange ganger før. Pakk kofferten og dra hjem hvis det blir for vanskelig - det er bedre enn å komme hjem i en kiste.

Det kan være vanskeligere å komme hjem enn å reise ut. Hjemkomsten er ofte dårligere forberedt enn utreisen. Har du tenkt på hvor du skal bo når du kommer hjem? Hvordan er det med finansene, kjæresten, barna, vennene? Hva venter du deg når du kommer hjem - et ideal om "hjemme" eller et virkelig liv?