Slektskap og sosial organisasjon
Sosial sammenheng og differensiering
Forelesninger for grunnfag
Finn Sivert Nielsen
Seksjon for antropologi og samiske
studier, Universitetet i Tromsø, Vår 1994
Forelesning 1-3:
Forskningsprosessen i sosialantropologi
- Forskningsprosessen i sosialantropologi er det
vi alle driver med. Det er det som er sosialantropologi. Ikke de menneskene
og samfunnene vi studerer der ute.
- Antropologi er et "perspektiv", en "holdning",
en "måte å tenke på", et spesielt metodisk synspunkt, som
åpenbarer visse trekk ved verden og skjuler andre.
- Denne intellektuell "forståelsesmåten"
er basert på visse praktiske erfaringer som sosialantropologer
opp gjennom tiden har vært utsatt for.
- Primær blant disse er feltarbeidet,
som er den primære antropologiske datainnsamlingsmetode.
- Feltarbeidet skiller seg fra det meste vitenskapelig
arbeid ved at det er en ekstremt kroppslig erfaring. Sml. f.eks. med
astronomisk datasamling, eller til og med psykologisk. Du må ut og skitne
deg til. Det "tar på".
- Men de fleste beskrivelser av feltarbeidet
underspiller dette punktet kraftig.
Vårt seminar om "Feltarbeidet som eksistensiell opplevelse".
Ex.
Y i Ny Guinea: "Sult", "besvimer på flyet" --> men i videre forstand
også: "som å leve i en komposthaug".
- Selv om vi altså ofte ikke liker å
innrømme det, stammer mange av antropologiens viktigste innsikter fra
en mere "fysisk" - og derfor "mindre intellektuell" holdning til tingene.
- Bateson påpekte at man i vår tid kan
sies å ha løst problemet med forholdet mellom ånd
og materie, sjel og legeme. Dette er Descartes' problem; fundamentalt sett
et religiøst/filosofisk/abstrakt problem: er bevissthet/ånd/mind
immanent i materien eller transcendent i forhold til den. Det ansees f.eks.
av filosofer for å være prinsipielt uløselig.
Bateson hevder imidlertid at immanens-standpunktet er beviselig sant.
Dette er litt som russerne som hadde vært ute i rommet og sett, og kunne
fortelle at Gud ikke var der...
- Bateson tar i denne sammenheng et typisk antropologisk
standpunkt: reduserer et abstrakt, filosofisk, teoretisk spørsmål
til et konkret, praktisk, empirisk spørsmål.
- Også typisk i den forstand at han tar standpunkt
for den fysiske opplevelse mot åndens primat.
- Likevel, langt fra alle antropologer som ville
gå så langt.
Ex.
Tylors opprinnelige (holistiske, totaliserende) kulturbegrep, vs. Goodenough
og Keesings kognitive kulturbegrep.
Her anes også en motsetning mellom britisk/amerikansk og fransk tradisjon.
Som vi kommer inn på senere har den franske påvirkning (som går
tilbake til Descartes) vært sterk, særlig gjennom Durkheim. (Ex.
på "europeisk runddans".)
Ikke dessto mindre, feltarbeidets/det fysiskes innflytelse på antropologien
er det som gir faget sin identitet.
- På feltarbeidet reiser man "ut", fysisk
eller sosialt, av et relativt kjent miljø inn i noe relativt ukjent.
I dette ligger det potensielt noe så voldsomt at det ikke kan ignoreres.
Ex. Ø. i Indonesia ("bartesvin")
Ex. Anne Krogstad og punkerne
Ex. (Anbefal: "The Innocent Anthropologist"; Nigel Barley.)
- Dette gir ofte det antropologiske intellektuelle
klima et visst preg av "hjemløshet", av å stå på
siden.
Dette preger til en viss grad de politiske holdningene folk tar.
Det preger også rekrutteringen til faget. Folk som har personlig behov
for å forstå "det andre".
Ex. Arne Martin i Madeira-boken (større kultursjokk mellom 17
og 25 år enn mellom Norge og første indiske landsby).
* Da vi gikk på grunnfag, husker jeg vi snakket om hvor mange
av oss syntes å ha en eller annen form for "multikulturell" bakgrunn.
Ex. Meg selv
Ex. Kunstner "H" (i generelle ordelag)
- Feltarbeidet kan løse og skape dype personlige
konflikter i en person. Det er "holistisk" ikke bare i den forstand at hele
samfunnet skal oppleves, men i den forstand and hele antropologen
påvirkes av det.
Ex.
Folk som kommer hjem og spontant brister i gråt; gjennomgår skilsmisser;
forandrer livsstil; sykdomstilfeller...
* Hvordan feltarbeidet oppleves, blir derfor ekstremt uforutsigbart;
kommer både an på akkurat hvordan det er der, og akkurat hvem
det er som reiser.
Ex.
To jenter som gjør feltarbeid i samme by, begge på kjønn
og kvinner; den ene elskes og elsker det; den andre blir en offentlig skandale.
Ex.
To jenter som gjør feltarbeid på naboøyer i Stillehavet:
den ene blir behandlet som barn, den andre som voksen.
- Det er denne erfaringsbakgrunn som er kjernen
i antropologien.
- Det er i den forstand GTHE må forstås
når han snakker om "etnografisk presens" og sier (s.35) at "det er i
en viss forstand likegyldig når nuerne, trobrianderne, swat-pathanerne...
har den kulturen eller sosiale organisasjonen som beskrives i antropologiske
studier." Dette kan høres litt umenneskelig ut.
Men det det innebærer er at antropologi ikke handler så mye om
kulturene som sådanne, som om kulturmøtene; om
"det flerkulturelle".
Antropologi er en komparativ videnskap; i denne dype forstand.
- Det er også derfor den synkrone
metode står så sterkt i antropologien. Det man er ute etter å
fange inn er selve opplevelsen av å være det: "being there"; mystikken
i dette.
- Det er trolig derfor innflytelsen fra den franske
sosiologiske tradisjon har vært så sterk:
| -> Durkheim. Idéen
om struktur. Normverk, lovkodeks, nettverk av posisjoner. |
|
--->
|
Radcliffe-Brown og strukturfunksjonalistene
- sosial struktur - teori som er ideelt tilpasset Malinowskis ide om
datainnsamling. |
| -> Saussure. Den tidløse
gramatikk. Det paradigmatiske. Krystallinsk. |
|
--->
|
Lévi-Strauss og strukturalismen -
meningsstruktur - effekten av gjentagelse som om ingenting skjer. (Eliade:
en annen variant av det samme.) |
- GTHE forenkler derfor når han sier (s.31)
at en (antropologisk) "abstraksjon er det samme som en forenkling".
Generelt er det en forskjell mellom "abstraksjon" og "utvalg"
Og spesielt, i en antropologisk sammenheng, er en abstraksjon en bestemt
type forenkling: "Compelling image" ("tvingende, besettende, bilde").
Noe du "har sett" og prøver å formidle.
Ex.
Min opplevelse på metroen i Leningrad; rasende stål-dyr borer
seg gjennom myra; umenneskelig lyd; tause, tålmodige babushkaer, unge
mennesker som sitter tett inntil hverandre og snakker intimt og intenst.
Griper helhet, mønster...
Ligner mere på en Gestalt. (....kan vrenges.... transformeres
-> Lévi-Strauss...)
- Det er fra denne kilden at kulturrelativismen
springer: intensiteten ved det å være der har totalt overbevisende
kraft; det beste argument for en annen livsforms realitet; for at "den andre"
er virkelig.
- Dette er Kants Ding an Sich problem
i antropologisk forkledning; som antropologene kaller oversettelsesproblemet.
Ex.
Tord Larsen om dette (seminar, beste diskusjon jeg har hørt om
det) |
|
...
|
Formalisme
Aspekt
Evolusjon
Formidling |
vs.
vs.
vs.
vs. |
Substantivisme
Essens
Adapsjon
Immunisering |
(teoretiske ståsteder)
(epistemologiske kategorier)
(historiske prosesser) |
===>>
Alle ting er potensielt og reelt både åpne og lukkede.
Oversettelsesproblemet oppløser seg derfor.
Prinsipielt er det like umulig å oversette mellom individer, eller fra
den ene situasjon eller tanke til en annen, som mellom kulturer.
===>>
Som et prinsipielt problem blir det derfor uinteressant.
Men det praktiske problem står frem med fornyet kraft: hvordan
overleve i en fremmed verden.
- (Oversettelsesproblemet.... = "empiri")
Det er p.g.a. dette dere alltid får beskjed til eksamen på antropologi
om at man må sørge for å ha med "empiri".
Det er empirien som har overbevisningskraft. Ingen oversettelse uten beskrivelse.
Ex. "empirisjokk"
Ex. Oppgaveseminarer: typisk problem: krav om "balanse" og "integrasjon"
mellom teori og empiri.
Det er egentlig ikke noen forskjell mellom de to: det ene er det du husker
om kulturmøtet, det andre er det du tenker om det.
- (Oversettelsesproblemet.... = det personlige
aspekt)
Antropologers forskjellige stiler i felten. Noen som elsker felten
sin og noen som hater den.
Ex. Malinowskis dagbøker
Ex.
X og Ys barndomsdrømmer om å komme til Ny Guinea
Ys drøm før avreise om å gå i kvikksand etter mine
lærere oppover gjennom jungelen; drøm om å seile nedover elven
på ryggen med grønt omkring på alle kanter.
Ex.
Min drøm som barn om tørt, grått landskap, gjenfunnet
i Leningrad.
Utreise fra Sovjet; dødsopplevelser...
Meg selv og det som skjedde med Z...
Men:
Ex.
X som kommer tilbake og informantene har eldes og dødd så
mye fortere enn han. Selv døden betyr noe forskjellig i de to tilfellene...
- (Oversettelsesproblemet... = selvpresentasjonen)
Viktig aspekt ved det alle antropologer på en eller annen måte
må gjennom er det som Lisbet Holtedahl (s.69) kaller en "rolleforhandlingsprosess".
Ex.
Berreman...
Det fremstilles ofte som om dette bare dreide seg om å finne frem til
den korrekte "masken" å ta på seg overfor informantene.... Berreman
kan lett misforstås slik: først tok jeg feil, så fant jeg
det riktige...
GTHE: man må tone flagg; "fortelle sitt vertskap hvorfor man er der"
(s.28)
Ex.
Problem med dette i Sovjet; (i) ulovlig; (ii) gradvis kan du si det til noen,
men de vil misforstå "sosiologi" (tenk hva "informant" innebærer);
(iii) du forklarer at du skal "skrive bok", som (faktisk, i forhold til hva
de legger i sosiologi) er riktigere, men (for dem) blir feil (de blir begeistret),
fordi skjønnlitteratur har så høy prestisje.
I virkeligheten mye mere komplisert.
En langsom fortrolighetsprosess. (sml. med et kjærlighetsforhold: forteller
du med en gang "hvorfor" du er blitt sammen med noen? ville det ha noen mening?)
Oversettelseseproblemet =
- Problemet med det "typiske".
Ex.
Holtedahls bruk av én eldre informant (Alette, s.38, s.76) til å
representere "den eldste generasjon". Hvordan ville hun klart seg uten?
Ex.
Victor Turner, ofte kritisert for å ha brukt én "spesialist".
Men hvis du ville vite noe om f.eks. økonomi (som er like viktig for
oss som ritualer for dem) i vårt samfunn; ville du ikke da gå
til en økonom?
- Forskjellen mellom det folk "sier og det de
gjør". (Holy and Stuchlik: hullete og stusselig, men de har rett
i dette)
Ex. Vår opplevelse av dette som "kynisk" på grunnfag.
P.s beskrivelse fra Vestlandet
Q.s beskrivelse av pakistansk feltarbeid i Oslo
- Oversettelsesproblemet = Teoretisk debatt om
det: "rasjonalitetsdebatten".
Ex.
Winch vs. Evans-Pritchard.
EP som selv ordnet hverdagen sin slik.
W som kritiserer ham for å ta vitenskapens primat for gitt (igrunnen
en utrolig kritikk i en vitenskapelig diskusjon)
Ender opp med "birth, copulation and death": det kroppslige -> tråd
tilbake til begynnelsen................
Overgang til Forelesninger om slektskap.........
Strukturfunksjonalismen, det synkrone, det som Barth et.al kritiserte
.....hadde sitt grunnlag i feltarbeidsopplevelsen....
.....og var en sterk bekreftelse av kulturrelativismen....
Metaforbruk i str.funk.:
- Durkheim - "organisme".... (dette tiltrakk, men kunne ikke brukes til noe særlig ennå; eneste
mulighet var Darwinisme, og det var det man ville vekk fra; men senere har det kommet tilbake
med økologiske orienteringer, og med Bateson....
- Durkheim også: normer, lover, det juridiske (jus in rem etc.)... ga folkene større prestisje også:
de var "siviliserte" sånn som vi: hadde "lover"; vs. primitivt kaos, barbari, som var rådende
paradigme før....
- Sterkeste empiriske felt for dette: slektskap
.......
.......
.......
- To måter å se på akkurat det samme:
juridisk metafor (strukturfunksjonalistene) -> eiendomstilskrivelse -> lover
gramatikalsk metafor (strukturalistene) -> bytte -> kommunikasjon
.......
.......
.......(avstamnings vs. allianseteori)